Det er bare angst. Jeg hater det ordet. Bare. Noe jeg ikke kan få sagt nok. Jeg vet at det er forferdelig lett å bruke det. Jeg tar meg i å bruke det selv også, mange ganger. Men ting er som regel ikke bare. Plutselig sitter du der med angst
Under har jeg skrevet en tekst om det å ha det så vondt at man føler at eneste utvei er å dø. Men så er det noe som holder tilbake – Alle lyspunktene. Til syvende og sist så er lyspunktene det som gjør livet verdt og leve. Det som gjør
I mange år ønsket jeg ikke barn. Jeg var en av de «moderne» kvinnene som ikke hadde dette iboende, instinktive behovet for å formere meg. Barn interesserte meg ikke. Jeg ville bare ha meg selv å tenke på.
Sannheten var en helt annet. Sannheten var at jeg var redd. Sannheten var
Hver gang jeg har overskudd og mot til å ta grep om situasjonen min, så fylles jeg opp av en uovervinnelig entusiasme. Denne gangen skal det gå, tenker jeg og det kan gå flere uker eller bare noen få dager før u-svingen faller ned foran meg som lyn fra klar
Å leve livet som psykisk syk er ikke noe jeg unner noen. Da jeg selv ble diagnostisert med en psykisk lidelse ble livet mitt brått snudd på hode.
Det å fungere normalt ble vanskeligere og spørsmål som: Hvordan har du det? Ville alltid gi feil svar. Enten hadde jeg det for
Den ene dagen smiler du. Den neste dagen gråter du. Dagen etter der igjen så er du sint som en bie. Uforutsigbart. Livet er uforutsigbart. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving.
Dog hadde det vært fint om ting ikke endret seg så drastisk. En strak retning hadde vært
