Det kan være vanskelig og skremmende å spørre om hjelp. Du frykter kanskje at du vil virke uselvstendig, inkompetent og sårbar, og at andre vil dømme deg.

Slike tanker kommer ofte fra et mindreverdighetskompleks, eller så henger de igjen fra barndommen. Kanskje du som barn ikke fikk hjelp da du spurte om den, eller ikke følte at du var verdt andres hjelp. Eller kanskje foreldrene dine mente at å spørre om hjelp var et tegn på svakhet. Men å kunne erkjenne at man trenger hjelp og å kunne skaffe den er en styrke. Det er å innse at du ikke har alle svarene, og er villig til å lære og å bli en bedre utgave av deg selv. 

 Når du spør om hjelp, er det viktig å uttrykke klart og direkte hva du trenger hjelp til. Indirekte hint eller å vente på at noen skal komme til din unnsetning fører ikke noe godt med seg. Spør du om råd er hvem du spør avgjørende for svarene du får. Fortell personen hvorfor du har valgt akkurat ham eller henne.

 Vær åpen for løsningene du får. Om noen av rådene ikke er til hjelp nå, kan de komme til hjelp senere. Spør du om en tjeneste, så ikke krev noe! La dem selv finne ut av hvordan de best kan hjelpe deg. Og husk å takke dem etterpå! Takk også deg selv for at du turte å spørre, uansett om du får et ja eller et nei. Ofte unngår vi å spørre om hjelp ut av frykt for å få et nei.

Ironisk nok elsker vi å hjelpe andre, men når det kommer til å spør om hjelp selv, så tenker vi at vi vil bli en byrde eller at vi utnytter andres vennlighet. Men å la andre få hjelpe deg er å gi dem mulighet til å dele sin kunnskap og å føle seg godt etterpå. Andre er som regel glade for at du verdsetter deres erfaringer og det de har å lære deg.

Du behøver ikke å finne ut av alt selv. Ingen av oss er fullt ut selvstendige. Innse at du ikke kan gjøre alt selv, og at du trenger andres hjelp og støtte for å leve.