Stine Nilsen

Trenger vi egentlig verdensdagen for psykisk helse?

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. En dag hvor man skal fremme kunnskap om og mer åpenhet rundt psykisk helse. Så er det nok mange som stiller seg spørrende: Trenger vi dette enda i to tusen og sytten?

Jeg har merket meg at mange faktisk er negative til all denne åpenheten. Noen mener det blir for mye av det gode. Mange ser seg lei på alle disse kjendisene som stikker nesen frem og snakker om «den tunge tiden». Enkelte mener til og med at folk (da spesielt kjendiser) romantiserer psykiske problemer. – Det har blitt en trend.

Selv er jeg dypt uenig i dette og personlig mener jeg at verdensdagen for psykisk helse er kjempeviktig. For til tross for en mye større åpenhet enn noen gang tidligere, så er det fortsatt en lang vei å gå.

Åpenhet gir kunnskap og forståelse

Så lenge folk blir kalt for «navere» når de får midler fra NAV (er uføretrygdet) på grunn av psykiske problemer, så er det behov for mer åpenhet.

Så lenge man fortsatt blir sett på som slappe, fremfor syke, så er det behov for mer åpenhet.

Så lenge noen mener at psykisk helse romantiseres og anses som en trend, fremfor en sykdom, så er det behov for mer åpenhet. For det er verken romantisk eller trendy å være psykisk syk. Selv om mange profilerte mennesker har klart seg greit i dag, er kreative og fremgangsrike til tross for psykiske problemer, så er det ikke dermed sagt at man formidler at psykiske problemer er «det nye» for å lykkes. Det at noen dermed klarer å snu åpenhet til noe negativt, gjør at det er desto viktigere å fortsette å åpne opp om sine psykiske problemer. Det være seg kjente eller ukjente mennesker.

Så lenge man blir eskludert i arbeidslivet på grunn av psykiske problemer, så er det behov for mer åpenhet.

Så lenge folk sier: «Kan du ikke bare», «du må bare» og «det nytter ikke å legge seg ned å gi opp». Så er det behov for mer åpenhet.

Jeg kunne sikkert fortsatte i det uendelige, men poenget mitt er; Så lenge folk har disse holdningene og disse «ideene» om psykiske problemer, så er det behov for mer åpenhet. Fordi åpenhet gir større kunnskap, det gir informasjon og forhåpentligvis gjør det også at folk som ikke selv vet hva det innebærer, kanskje kan få mer forståelse for de mange utfordringene mange har som psykisk syke.

Alle har en psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse retter fokus mot noe som er aktuelt for oss alle sammen. Alle har vi nemlig en psykisk helse. Noen sliter bare mer enn andre med den. Det finnes uendelig mange diagnoser. Lette og moderate depresjoner til tunge, kroniske og langvarige lidelser som ofte innebærer psykoser og annen atferd som ikke anses som «normal» i dagens samfunn. Jo mer åpenhet det er rundt alle spekter innenfor psykisk helse, jo mer kunnskap – og forhåpentligvis – forståelse vil man dermed få overfor hverandre.

Selv jeg som har slitt med psykiske problemer i over et tiår, kan gå i fella å dømme andre mennesker ut i fra små inntrykk og en «merkelig» atferd. Jeg blir like sint på meg selv hver gang jeg tar meg i å gjøre det, for det er jo nettopp det jeg er så opptatt av å formidle med dette nettmagasinet; forståelse, nestekjærlighet og empati for andre mennesker som er i en helt annen livssituasjon enn meg selv.

For at jeg og alle andre skal kunne legge bort disse fordommene, så må man ha kunnskap. Jo mer kunnskap jeg får om ulike lidelser og om ulike mennesker, jo mer forståelse for jeg også for dem. En abnormal atferd kan ofte settes i kontekst med en alvorlig psykisk lidelse, traumer og opplevelser som gjør at denne personen ikke reagerer eller handler som «normale» og friske mennesker. Det er ikke viljestyrt. Det er så viktig at vi får en påminnelse om dette. Dermed er åpenhet så uhyre viktig.

Ja til mer åpenhet, ja til verdensdagen for psykisk helse

For at personer som sliter skal få best mulig hjelp og best mulige forutsetninger for å kunne bli bedre, eller frisk, så er det avhengig av at samfunnet er åpen for å gi de en sjanse. At man aksepterer hverandre og har forståelse for de utfordringene den enkelte står overfor.

Dermed er verdensdagen for psykisk helse viktig, for det setter fokus på noe som mange kan glemme ellers i hverdagen. I tillegg er det jo selvsagt viktig å jobbe aktivt resten av året også for å fremme mer åpenhet og forståelse rundt disse tingene. Likevel så er denne ene dagen i året viktig. Den er med på å engasjere og kanskje andre får opp øynene for noe de ellers ikke ville tenkt over.

Jeg sier derfor ja til mer åpenhet, både i dag og resten av året.

Noe å glede seg over

I I 2017 har markeringen av Verdensdagen funnet sted i tjuefem år. Dagen har vokst seg stor både her i Norge og i mange andre land. Allikevel har Verdensdagen fortsatt en stor og viktig jobb i årene som kommer for fortsatt å sette på fokus på de mange ulike temaer og områder som berører vår psykiske helse. (1)

Hvert år fokuseres det på et tema som omhandler psykisk helse. Årets tema er «noe å glede seg over». Verdendagen.no oppfordrer folk til å finne de små og store tingene rundt seg som gir glede for deg selv og andre. Det kan gi bedre psykisk helse i hverdagen. Når vi har noe å glede oss til, øker endorfinnivået vårt, noe som reduserer stress. Den følelsen kan vi kjenne oss igjen. (2)

Det fine med glede er at det kan deles. Å sørge for at andre har noe å glede seg til, kan være godt for din egen psykiske helse. Hva kan du si og gjøre for at andre har noe å glede seg til – enten det er på arbeidsplassen, i barnehagen, på frivilligsenteret eller på gata? Vi kan alle påvirke andre gjennom våre handlinger. (2)

Det finnes alltid noe som gir glede

Selv er jeg veldig opptatt av nettopp dette; å finne glede i de små tingene. Det er disse tingene som holder meg gående på de mørkeste regnværsdagen. De små gledene gir håp på de dagene hvor jeg bare ligger under dyna omringet av mørket. På de dagene hvor alt føles håpløst, mørkt og tomt og hvor fristelsen til å gi opp hele livet blir større og større, forsøker jeg å tenke på det som gir meg glede.

Det er selvsagt ikke alltid like lett å finne glede i ting særlig ikke når man er langt nede. Men da forsøker jeg å tenke på det jeg vet gir meg glede når depresjonen ikke har tatt over. Hvis jeg ikke klarer det, forsøker jeg å finne glede ved å glede andre. For selv om man noen ganger kan være så sint på verden og alle i den, så er det ingenting som gir mer mening enn å se at de som du er glad i har det godt. Det trenger heller ikke å være noen jeg kjenner. Når jeg kan glede noen andre bare med et smil, en hyggelig kommentar eller en utstrakt hånd, så gir livet litt mer mening.

Det å bruke sine negative opplevelser til noe positivt er godt for både en selv, men også for de rundt. Både ukjente og kjente. Om du ikke har så mange i livet ditt så kan du likevel være en resurs for andre. Noe som igjen kan være et springbrett til å bygge nye relasjoner til mennesker som vil gjøre deg godt og som gir deg glede.

Forsøk derfor å finn noe som gir deg glede. Deretter må du forsøke å ta de frem når mørket tar over for å minne deg selv på de små og store tingene som tidligere har gitt deg glede. Forsøk å tenke at de i fremtiden også vil gi deg glede <3

Hva gir deg glede?

Les også: Tabupris-vinner er kritisk til kjendiser som er åpne om «den tøffe tiden»